Pe chendenuà a cambà
Sta vita meserànde,
Na vold’a la semàne
Ne sciàm’acchià stu Sande!
U sciàm’acchià a BBare Vècchie!
E cu trìbbue iìnd’o core (trìbbue = tribolo, afflitto)
Trasìme iìnd’a la case
Du Sande Pretettòre!
A Iìdde, sciàm’a ddìsce
Le pèn’e le stertùre
C’accìdene la vite
De tande criatùre!
E ssotte o mande Su,
Cu core trevegghiàte
Cercàme nu perdòne
Pe ttutte le peccàte!
Abbàssce a la navàte
De chèdda Crìpta sande,
Da m-mènz’a le chelònne
Alzàme n-gìile u cande!
Nu cande d’Allelùie
Pe ffà arrevàngi-arrète
A SSanda Necòle nèste
La vosce de la Fète!
U sciàm’a venerà,
Percè do Sande nèste
Avìm’avè la chiàte (la chiàte = la quiete)
Pe ttotte le tembbèste!
E ddope, c’appecciàme
Pe Iìdde na cannèle,
Nù, nge sendìm’angòre
Le fiùre m-bbacce o stèle!
Ca dope avè pregàte
NNanz’a la Sanda Manne,
Se n’èssene chendìinde
Da chèdda chièsia granne!
…Chendìinde! Sì! Percè,
Te sìinde chestedìte, (chestedìte = custodito)
Pe chendenuà a cambà…
Le dì…de chèssa vite!
Marcello Catinella
(Poesia inedita, gentilmente concessa dall’autore, 1996)